Utviklingen i dataverdenen har gått raskt, men det har egentlig ikke skjedd  store fornyelser med selve grunnprinsippene. Vi snakker fortsatt om binærkoder - nuller og ettall, men idag går det stadig raskere og maskinene tar mindre plass og har mye større lagringsplass.  Systemene blir også stadig mer brukervennlige og tilgjengelige for folk flest. 

 

Fantastiske ting har skjedd med maskiner og programvare.  Maskiner som fyllte store rom for noen år siden hadde mindre datakraft enn vi bærer rundt i en mobiltelefon idag.  Denne utviklingen ser ut til å fortsette i takt med behovet for å håndtere enorme mengder informasjon.  Man kan like det eller ikke, men vi er alle nødt til å forholde oss til  Microsoft Windows og programvare tilpasset dette miljøet.  Alternativer finnes, men i mindre målestokk.

 

Internet er på få år blitt en sentral del av hverdagen for de fleste av oss, og det er mange som ønsker å formidle sitt budskap på denne arenaen.  Det er nødvendig for mange å bli funnet og sett på Internett. 

Mitt første møte med en personlig datamaskin (PC) var en VIC 20 fra Commodore.  Den besto av et klumpete tastatur med operativsystem etc innebygget.  Skjermen var en 12" reise-tv. Programmer og data ble håndtert på en kassettbånd-spiller eller diskettstasjoner. De første Basic-programmene jeg satte sammen ble utviklet på en VIC 20 og var en slags rulletekst til et Kabel-TV selskap på Lørenskog utenfor Oslo. Rulletekstene var enten reklame for lokale bedrifter eller informasjon til abonnentene.  Den tids tekst-tv.

Commodores største salgssuksess var Commodore 64 og ble lansert i 1982.  Som VIC 20 var den også et klumpete tastatur med operativsystem innebygget, men nå var kapasiteten dramatisk utbygget. Hele 64 Kb arbeidsminne og sterkt forbedret ytelse. I dag har vi en million ganger mer kapasitet (64 Gb) i en mobiltelefon. Det ble mulig å utvikle mer avanserte programmer, og  dataspillene ble mer avanserte. Det ble produsert mer enn 17 millioner eksemplarer av C64.

Den første PC'en så jeg i 1983.  Det var IBM's modell AT. Ingen harddisk, men 2 stk diskettstasjoner for 5,25" disketter. En til operativsystemet og en til datahåndtering. På den tiden jobbet jeg i Grorud Syetemer AS - en datasebntral med stormaskiner - og hadde ikke mye tro på at dette PC-hysteriet skulle bli til noe brukbart. Greit nok på gutterommet til spill og lek, men ikke i forretningslivet.  Så feil kan man altså ta... Ikke lenge etter lanseringen eksploderte markedet for PC.  Alle skulle ha en, selv om programmtilbudet ennå var ganske spinkelt.  I dag har de fleste hjem en eller flere PC'er, og det finnes  knapt en eneste bedrift som ikke har en eller annen form for PC i sine lokaler.  Microsoft og Windows er begreper som vi alle kjenner og må forholde oss til.

Min første ordentlige PC på jobb hos Halvorsen & Larsen AS. 40 Mb harddisk, 256 Mb minne og fargeskjerm med VGA oppløsning. Windows så dagens lys, og mulighetene så ut til å være ubegrensede.  Tekstbehandling med Word Perfetct og Microsoft Word. Presentasjonsgrafikk med Harvard Graphics og senere Microsoft PowerPoint. regneark med VisiCalc, Lotus 123 og Microsoft Excel.  Det ble etterhvert også HP DeskJet blekkskriver med farger. De første nettverks-systemene ble lansert, og PC nettverk ble vanlig i mange bedrifter.

Et minimaskin-system der flere terminaler eller PC'er var tilkoblet en sentral hovedmaskin og harddisk.  Alle data ble lagret og håndert på hovedmaskinen, og inndata og resultater ble vist på en terminalskjerm eller skrevet ut på en printer.  HP's eget operativsystem og databasestruktur.  Systemet ble benyttet i Halvorsen & Larsen AS fra 1980 til 1994.  Det ble utviklet  avanserte programmer for ordre, lager, regnskap og lønn.  På den tiden dukket det opp mange såkalte minimaskiner som passet godt til mindre og mellomstore norske bedrifter.  De var et godt alternativ til stormaskiner og datasentraler.  Jeg jobbet med HP250 i mer enn 10 år og utviklet komplette bransjeløsninger for flere bedrifter.   Jeg husker HP 250 / 260 med glede og beundring den dag i dag.

På slutten av 90-tallet lanserte HP etterfølgeren HP260. Samme operativystem, men raskere prosessor og større lagringskapasitet.  Backup ble heretter tatt på magnetbåndkassetter med stor kapasitet